Faste uttrykk

Standard

Å forstå faste uttrykk kan være vanskelig for alle, også voksne. Det at faste uttrykk nettopp er faste, og inneholder flere ord som må huskes i rekkefølge, kan være en del av forklaringen på hvorfor de kan være så vanskelige å beherske.Det er mye som er utfordrende når man skal lære seg et nytt språk. Ordforråd, ordstilling, obskure grammatiske regler, unntak til de samme reglene, valg av preposisjoner og variasjoner i tonefall, er alle hindre som må passeres for å kunne beherske et språk perfekt. Men de største vanskelighetene møter du i det som kalles idiomer, eller faste uttrykk, som rosinen i pølsa, høy i hatten, midt på treet, sysle med sitt, sause det til, ha på seg spanderbuksene, gå rundt grøten, feie for egen dør, skyte spurv med kanoner og kaste blår i øynene på folk.

 

Med brask og bram

Ofte kan dessuten de faste uttrykkene inneholde ord som er gammeldagse og avleggs, eller ord som brukes litt annerledes enn slik vi er vant til det. For eksempel er det ikke så vanlig å snakke om verken brask eller bram hver for seg, selv om mange kjenner til uttrykket «med brask og bram» og vet at det brukes om noe eller noen som gjør mye ut av seg.

Vi kan snakke om slike uttrykk som ugjennomsiktige, noe som innebærer at det er vanskelig å gjette seg fram til hva de skal formidle, selv for folk som behersker norsk perfekt og har et vanlig ordforråd. Hvis vi skal lære oss hva «med brask og bram» betyr, må vi gjøre det utfra sammenhengen ordene ble brukt og det vi vet om personen eller situasjonen som omtales, eller så må noen gi oss en liten minileksjon i språkhistorie.

Det er nemlig lenge siden folk gikk rundt og snakket om den ufyselige naboen som brasket av sine nye benklær, eller hvordan han ‘med bram’ slo døren opp og beordret sine gjester til bords. Begge ordene har med skryt og selvgod framferd å gjøre, og ‘brask’ er beslektet med de mer moderne ordene ‘brak’ og ‘bråk’, og har sin opprinnelse i det lydmalende, nedertyske ordet ‘brasch’.

Det er nemlig lenge siden folk gikk rundt og snakket om den ufyselige naboen som brasket av sine nye benklær, eller hvordan han ‘med bram’ slo døren opp og beordret sine gjester til bords.

Bram, på sin side, kommer av det gamle verbet ‘bramme’, som opprinnelig betød å rope høyt, eller gjøre seg til, og som etter hvert kom til å bety ‘skryte’, det og. En ‘bramfull’ person var og er en som stadig skryter av seg selv, mens en som er ‘bramfri’ kan beskrives som stillfarende eller beskjeden. Andre ord som også kunne brukes for brask og bram, er ‘braute’, ‘prange’ og ‘prale’, og avartene ‘brautende’, ‘prangende’ og det litt mindre vanlige ‘pralende’.

Faste uttrykk – artikkel

Kaleido – lesestrategier

Standard

 

Kaleido

Her er en annen lesestrategi som ligner på Gyldendals «Salto». Denne er nok best egnet for mellomtrinnet, men på 4.trinn kan man bli kjent med disse lesestrategiene. Bison er mer egnet for 4.trinn fordi den er enklere og laget for yngre elever. Det er fint at elevene møter flere slike lesestrategier.

Kaleido lesestrategier

 

mal

 

Én m i slutten av et ord

Standard

Vi har en regel der vi setter kun én m i slutten av et ord.

Vi skriver fem, lam, kam osv.

Du skriver uansett aldri to -m-er i slutten av et ord.

Som, kom og om er de mest høyfrekvente ordene i det norske språket.

Skriv et dikt hver med disse ordene:

dikt

mal

mål: jeg vet at alle ord som ender på m skrives med én m.

Substantiv

Standard

Substantiv er navn på ting. Vi deler substantiv inn i fellesnavn og egennavn.

Egennavn: Larvik, Nanset, Mjøsa, Farris, Ole, Sverre.  Fellesnavn: rev, sti, skog, by, gutt.

Fellesnavn har ulike kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn.

Artiklene som er plassert foran forteller oss hvilket kjønn fellesnavnene har:

En foran ord som er hankjønnsord.Et foran ord som er intetkjønnsord. Ei foran ord som hunkjønnsord.

mal

mål: jeg kan dele fellesnavn inn i kjønn